I dag spiste jeg en spesielt god middag, fiskekaker med potet. Denne middagen får meg til å tenke på min barndom, da jeg, pappa, mamma og min søster dro på havet og dro opp middagen selv. Jeg husker spesielt en gang når vi hadde vært ute å fisket, da begynte havet å koke av sei. Vi fikk så mye fisk at vi måtte stoppe å fiske, da båten bokstavelig talt var full av fisk. Det var ikke plass til mer. Det var en opplevelse som jeg aldri glemmer. Det ble mye fiskekaker av den fangsten. Det er en tid jeg savner. Så visst det er noen som har en båt som tar rullestolbrukere, så hadde det vært veldig fint å komme seg ut på havet en tur.