Hei.
Jeg innleder med blogginnlegget med å si at jeg føler meg privligert og heldig som er født i Norge. Det er 78 år siden det ble ufred i Norge og som varte i 5 år.
Jeg har fulgt med på krigen i Syria i lengre tid og det skjærer meg dypt i hjertet hver gang jeg ser bilder av alle de lidelser som befolkningen der blir utsatt for. For meg er det vanskelig å forstå at ikke verdenssamfunnet kan få en slutt på de overgrep og lidelser som skjer i landet Syria, og la hensynet til menneskene gå foran. Det politiske spillet til de involverte landene har ført til flere tusner av døde og skadde. Det som gjør meg ekstra urolig nå er at den harde ordbruken mellom USA og Russland kan føre til en farlig situasjon. Jeg håper at verdens ledere tar innover seg at det er mange menneskeliv som står på spill og holder hodet kaldt.
