Hei alle sammen☺ I dag vil jeg fortelle om hvordan det er å være avhengig av hjelp til det meste i hverdagen. Nå har jeg vært avhengig av hjelp siden jeg ble født, men jeg har ikke pratet om hvordan det føles for meg. Det sikker vanskelig å forstå hvordan det er å måtte ha med to personer hver gang jeg skal på toalettet eller når jeg skal bade. Spesielt nytt personale, da tar det litt tid å bli vant til dem. I situasjoner der jeg skal spise er jeg også avhengig av hjelp. Der er det også utfordringer for nytt personale eller vikarer. Jeg har en tendens til at jeg kan sette i halsen på grunn av spasmer i munn og svelg. Da er det viktig at personalet har god tid.
Nå har jeg tidligere skrevet at jeg har vært avhengig av hjelp hele livet, men hvis jeg skal være helt ærlig så skulle jeg ønske at jeg ikke var i denne situasjonen der jeg er avhengig av hjelp, Jeg skulle så gjerne ha gått ut i bilen å kjørt av gårde på egenhånd til byen og fest med andre på min alder. Jeg vet at jeg ikke bare kan gjøre det, men det som gjør meg litt trist er at selv om jeg er avhengig av hjelp, er selv dette med en tur på byen vanskelig å få til. Der er jeg dessverre avhengig av velvilje fra kommunen. Det burde være unødvendig å spørre venner og familie om dette. Jeg mener det er en offentlig oppgave å legge til rette for at jeg kan ha et sosialt liv. Jeg bodde tidligere i en bolig som var drevet privat , der opplevde jeg at de lyttet til mine ønsker og fikk bestemme mye mere selv. Av og til ønsker jeg meg tilbake dit. Men jeg er født optimist så jeg ser fremover og tror at ting ordner seg til det bedre☺
Så ble det som jeg fryktet igjen😣 fikk nettopp beskjed om at jeg må være i seng kl 23 mot min vilje 😞.
