Som jeg skrev tidligere ble en tur til Unn Tromsø avlyst på grunn av mangel på ledsagere. I morgen blir det endelig tur dit og jeg gleder meg til å få Botox injeksjoner i armer og hender slik at jeg igjen kan åpne hendene. Ikke minst få mindre ondt. Det er vel 55 mil å kjøre tur retur så det er bare å innstille seg til en dag på veien. Tidlig opp og sent hjemme igjen. Det som er positivt er helsegevinst og godt kjørevær så da gjør det ikke så mye at det er langt. Jeg har dyktige sjåfører så det går greit.
I dag var det så varmt og fint ute at jeg avtalte med min far om å kjøre en tur til Bjerkvik for å nyte det gode været. Etter at vi kom dit kjøpte vi middag og dro ned til strandpromenaden i Bjerkvik. Det er så fint der når det er godt vær. Mens vi var der så skyet det til og det ble litt kjølig så vi kjørte til Bogen for å kjøpe kaffe og wienerbrød som vi skulle nyte ved Steinkirken ytterst på Evenes Tangen. Der er det så fin utsikt når det er klarvær og der kan jeg se flyene som tar av og lander ved flyplassen like ved. Jeg er glad for at jeg kom meg ut på tur i dag for det gir meg så mye å få oppleve og se nye ting. Sanseinntrykk gir meg og mye glede. Kjenne vinden i ansiktet og kjenne på lukten av fjære og høst.
Jeg har fått med meg at hans Majestet Kongen har blitt laget inn på sykehus grunnet tung pust. Jeg har fulgt med på kongens engasjement for svake grupper i samfunnet og jeg synes kongen er en klok og samlende person. Jeg hadde den gleden av og hilse på kongen og dronningen da de var på besøk i Harstad sammen med den svenske kongen og dronningen. Det var et veldig hyggelig møte som jeg har husket i årene etterpå og som jeg alltid kommer til å huske. Jeg ønsker kongen alt godt og håper han snart blir frisk.
Denne helgen som var ble det både tur lørdag og søndag. På lørdagen kjørte jeg en tur til Bjerkvik for å vise nytt personale hvordan jeg fester stolen i bilen og for at de skulle lære de rutiner som gjelder når jeg er på tur. Jeg så at det hadde kommet melisglasur på fjelltoppene og tenkte at nå er det ikke lenge til vinter.Søndagen fikk jeg meg en tur i nærområdet med rullestolen for å kjenne på frisk luft. Jeg tenkte at siden det var meldt storm og press regn på mandagen så var det viktig å få seg en tur ut. For når mandagen kom så blåste det og regnet så mye at det var tryggest å holde seg inne. Det var skikkelig bul på vinduene i stuen og skikkelig slag regn. I år har høsten vært veldig våt og lavtrykkene har stått i kø noe jeg merker i kroppen da jeg føler meg slapp og trett. Nå er det en ny storm i sikte og jeg hørte at det skulle bli enda mer vind men mindre regn denne gang. En ting er i hvertfall sikkert, jeg holder meg inne til stormen er løyet.
I dag trosset jeg regnet og rullet en tur til Rema i nærheten av her jeg bor. Det er lenge siden sist jeg har vært der også på grunn av eget smittevern. Etter å ha vært inne i butikken slo deg meg at det hadde blitt trangere enkelte plasser der inne. Særlig der man går inn ved frukthyllene. Når det blir tangere er det også vanskeligere å holde korona meteren til andre handlende. I begynnelsen da butikken var ny var jeg veldig fornøyd da det var god plass der inne til å kjøre rundt med rullestol. Jeg tenker at alle som har butikker må tenke på at alle skal ha plass til å handle også rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede. Rema på Evenskjer er min favoritt butikk særlig fordi de har en veldig hyggelig betjening der.
Jeg skrev tidligere om at jeg skulle til unn Tromsø for å få Botox injeksjon i hendene mine denne uken. Hadde time i morgen torsdag men i går fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne dra på grunn av sykdom hos personalet. Det slik det er å være avhengig av hjelp hos andre og synd at det er sårbart. Jeg har fått ny time om 14 dager i Tromsø og da håper jeg at det lar seg gjøre. Det er ekstra sårbart siden jeg ikke kan ta taxi på grunn av sikkerhet ( innfestning av stol) og at ikke alle er like komfortable med å kjøre min bil til Tromsø.
I kveld hadde jeg lyst på en tur ut og da passet det bra at min far hadde fri slik at vi kunne dra ut på tur i lag. Jeg hadde lyst til å dra ut til steinkirka på odden i Evenes for der er det fin å se utover havet og nyte medbrakt kaffe. Denne plassen har historisk betydning med tanke på andre verdenskrig. Så at steinkirka eller steinhuset ble oppført i 1995 tre år etter at jeg ble født. Det er et fint byggverk der ved havet. Det merkes at det blir tidligere mørkt nå og det så jeg tydelig ved havet. Var litt blå himmel i horisonten men regnbygene var ikke langt unna.
Vanligvis bruker jeg ikke å se på skal vi danse,men i år følger jeg med på Birgit Skarstein. Jeg synes hun er en råtøff dame som er med på å vise frem at også vi som sitter i rullestol kan danse. Jeg så Lindmo i går der Birgit var gjest og jeg ble trist da jeg hørte om all negativitet som ble rettet mot henne før hun skulle være med i Skal vi danse. Det viser bare at det fortsatt er tabuer og utvitenhet der ute. Slik burde det ikke være og at folk får seg til å skrive så stygge kommentarer til henne gjør meg forbannet og trist. Jeg imponert over hvordan hun takler diskriminering av sin funksjonshemming, det er det ikke alle som klarer. Jeg heier på henne videre i programmet. Stå på Birgit.
I ettermiddag hadde jeg besøk av min faste fysioterapeut og det er noe jeg ser frem til hver uke. Siden det begynner å nærme seg injeksjoner med Botox i hender og underarmer så merker jeg ekstra mye spasmer. Det er til tider plagsomt nå før Botox behandling. Jeg merker det spesielt i venstre hånd at den blir mer klam da den er mere lukket. Nå har jeg i Tromsø neste uke på sykehuset der og det ser jeg frem til. For nå må jeg ha ekstra hjelp fra fysio og personalet til å tøye ut. Det kan være litt smertefullt å tøye, men jeg er vant til det. Nå ser jeg frem til tur i morgen med bilen min selv om det er meldt dårlig vær og jeg er lei av og være innendørs.
Etter å ha sett på landskampen på bortebane mot Nord Irland i går er jeg dypt imponert,både over lagprestasjonen og enkelt spillere. I denne kampen opplevde jeg at spillerne på landslaget klarte å beholde roen og å slippe seg løs. Tidligere har jeg tenkt at enkelte spillere har “ballfobi” for når de har fått ballen har det virket som om de har fått panikk og spilt ballen fra seg. Det kan virke som om trener Lars Lagerbeck har oppskriften på et vinnerlag. Jeg er som kjent glad i fotball og jeg synes det er underholdende særlig når favoritt lagene og landslaget vinner kamper. Jeg gleder meg til å følge med videre på landslaget .
