Hei.
Torsdagen i forrige uke skulle jeg endelig få tatt gastroskopi og Ct i narkose.Tidligere hadde jeg måttet reise hjem fra Harstad fordi det var feil på CT og en gang for at avdelingene ikke samarbeidet.Etter jeg våknet fra narkosen ble jeg dårlig, men jeg fikk god hjelp da det var mange som kom til etter at min far varslet de. Siden jeg ble dårlig ble det bestemt at jeg skulle være på sykehuset over natten til observasjon.
Etter jeg kom på rommet ble jeg dårlig på nytt og fikk problemer slik at jeg måtte ned på operasjonsstuen men ikke i narkose, bare dopet ned for at de skulle undersøke meg på nytt. Da jeg fikk medisin der ble jeg så kvalm at jeg kastet opp og noe av mageinnholdet havnet i lungen. Det ble oppdaget da jeg tok røntgen på natten fordi jeg pustet dårligere. Da havnet jeg på intensiven på sykehuset. På formiddagen kom min mor og søster for å være hos meg noe jeg synes var fint. Utover dagen snakket legen med Tromsø for de har bedre beredskap på lunger der i helgene. Så ble det bestemt at jeg skulle reise til Tromsø sykehus med ambulansefly. Min far var med meg i flyet opp til Unn Tromsø og det var mye turbulens den fredagen da været var dårlig.Min mor og søster kom etter med hurtigbåt.Da jeg kom dit ventet jeg i 4 timer på et rom og følte meg så sliten,sulten og tørst. Jeg fikk intravenøs væske etter jeg kom på rommet for jeg kunne ikke drikke i sengen på grunn av at de var redd for at jeg skulle få det i lungene.
Etter å ha vært i Tromsø hele helgen og de så bedring ble det bestemt etter å ha rådført seg med meg at jeg skulle overflyttes igjen til Harstad sykehus i går mandag.
Turen med ambulanseflyet gikk flott og jeg så sola skinne gjennom fly vinduene. Så nå er jeg her i Harstad igjen og skal være til fredag til jeg er ferdig med antibiotika. Jeg synes det er greit å være her og få hjelp av familien og fra personal fra boligen der jeg bor i tilegg til sykepleiere og leger. Men jeg kjenner at det tar på å være igjennom så mye når det bare var en rutineundersøkelse jeg skulle gjennom.
Sykehus besøk som ikke ble som jeg trodde.
3 kommentarer
Det var trist å lese at du var så uheldig, men gledelig at det går bedre med deg. Og som du skriver: hjelp og støtte fra dine kjære og nærmeste, det er så fint at du kunne få det. God bedring videre ❤
Hoff bedring Vegard
God bedring Vegard, håper de finner ut av alt slik at du blir ferdig med sykehus opphold. Det er slitsomt å ikke kunne være hjemme der en er vant til å være, til tross for at alle rundt stiller opp så godt de kan.