I går startet jeg og min far tidlig med forberedelser til julemiddag. Etter en stund så spredte det seg en god lukt av ribbe i leiligheten, mens jeg satt og så på tre nøtter og Donald og vennene hans. Det er en fin tradisjon som jeg har hatt siden barndommen og som jeg liker☺ Så skulle jeg skifte til dress og fikk hjelp av personalet til det. Etter en stund så sier min far at han ikke kunne finne dressen han hadde med seg. Da viste det seg at personalet hadde tatt på meg min fars dress😂 ja det julestresset kan ta mange former. Jeg må humre og le litt over at jeg heller ikke la merke til at jeg hadde en for stor skjorte og. bukse. Utpå ettermiddagen kom resten av familien til julefeiring og det ble en hyggelig stund med god mat og drikke. Jeg fikk flere gaver som jeg trengte, mest myke pakker. Det viktigste med jula er ikke gaver men at familien samles til en hyggelig stund☺
I dag har det vært siste forberedelser til jula. Jeg har vært en tur ute for handle julepålegg og andre ting. Det var ikke bare jeg som var ute å gjorde siste innkjøp. Det var mye folk også i dag på nærbutikken. I ettermiddag fikk jeg hjelp av personalet til å sette sammen og pynte juletreet. Når vi gjorde det så hørte vi på julemusikk, noe som er en fin tradisjon☺Det var også artig å få besøk av nissen som hadde med seg gaver som skal åpnes i morgen, men det var noe kjent med den nissen😁 Jeg ønsker alle dere en god jul🎅. I jula er det ekstra viktig å være en god nabo for de som ikke har noen å feire jul sammen med. Kanskje stikke innom for en prat og for å høre hvordan de har det.
I ettermiddag kjørte jeg til Harstad for å gjøre siste innkjøp til jul. Det var smekkfull på parkeringen ved sjøkanten senter så jeg måtte vente på parkering. Da smalt det første gang, jeg ble rygget på av noen. Det kom en skrapelyd og det ristet i bilen. Sjåføren min snakket med vedkommende og fikk personalia. Så fikk jeg parkering og hadde kommet meg på tur mot senteret da det smalt igjen. Da var det enda en som rygget i bilen min og det var et høyt smell. Den bilen fikk trykket inn bakluken og fikk en stor bulk. Men heldigvis var sjåføren veldig hyggelig og imøtekommende. Det ble litt å ordne opp i før jeg fikk handlet. Anbefaling til alle bilister fra meg ; det blir jul uansett om bruker noen ekstra sekund på å se i bakspeilet. Husk å senke skuldrene å kos deg i førjulstiden ☺
I kveld har jeg hatt besøk av min far, vi spiste pepperkaker med en kopp te til. Det er det som gjør adventstiden så flott. Jeg tror vi mennesker må bli flinkere til å ta vare på de små øyeblikkene i livet.
Det med bemanning eller dårlig bemanning ser ikke ut til å ta slutt. Nå har ledelsen tatt en avgjørelse uten å informere meg direkte om at de kutter i bemanningen så til de grader på julaften. De har altså tenkt at det skal være en person som jobbe her jeg bor på dagen julaften. Jeg skal få hjelp til å stå opp av to og etter det drar den andre for å jobbe en annen plass på Evenskjer. Dersom noe skulle skje eller når jeg trenger hjelp til å gå på toalettet så må den andre forlate jobben og komme hit for å bistå meg. Det kan ta tid dersom den andre er opptatt med arbeidsoppgaver der denne jobber. Det at jeg ikke vet når tid ledelsen tar slike grep som å redusere bemanningen gjør meg utrygg og sint. Jeg føler at at jeg ikke kan stole på at ledelsen setter min trygghet foran økonomi. Det jeg synes er verst er at jeg ikke en gang er spurt om jeg er komfortabel med den situasjonen jeg går i møte på julaften😣
Helgen som var startet med at jeg fikk besøk av avdelingsleder som kunne fortelle at de hadde fått en telefon i fra hjemmetjenesten om at ikke kunne komme for å bistå nattevakten når jeg skulle legge meg. Det betydde at jeg måtte være i seng til kl 23 fredag og 23.30 lørdag. Når det skjer blir jeg frustrert og oppgitt, for det er ikke første gang. Det er synd at systemet er så sårbart her hvor jeg bor. Jeg har også opplevd at nattevakten har måtte legge meg alene noe som går på sikkerheten løs. Det jeg synes er verst er at jeg blir liggende så lenge i sengen opptil 10-11 timer. Noe som ikke er bra for min kropp😑 En annen ting er at når nattevakt tidligere har prøvd å ringe etter hjelp så var det ingen å få hjelp hos. Jeg forventer ikke at personalet skal stå stand by men det burde ha vært en bakvakt tilknyttet boligen da det å skulle bruke hjemmetjenesten blir for sårbart og usikkert. Det som også skremmer meg er i tilfelle nattevakt skulle bli akutt syk, og hvis ingen kan komme på jobb, hva da?Det er spørsmålet til de som har ansvaret.
Nå over til noe hyggeligere. På lørdag kjørte jeg til byen for å handle julegaver. Første stopp var på sjøkanten senter der kjøpte jeg meg en førjulsgave, en dagslys lampe ,så nå kan min far få tilbake sin gamle som jeg har lånt i to år☺Det gjorde godt å få i land julehandelen. Det var så mange folk på handel at det var vanskelig å komme seg frem. Heldigvis slipper jeg å bli grepet av panikk som noen som venter til det siste med julehandel.
Tidligere har jeg skrevet om vanskeligheten med å ha et stabilt personale her jeg bor. Nå er det igjen mangel på vikarer som kan steppe inn for det faste personalet. Det gjør meg utrygg at de må gå med redusert bemanning på enkelte vakter. Som jeg tidligere har bemerket så må ledelsen gjøre mer for å beholde og øke stillings prosenten til personalet og vikarer. Jeg vet at enkelte ønsker å jobbe mer, men de får ikke stillinger som går an å leve av. Noen ganger tenker jeg med uro på om det er nok personale på jobb neste dag,o jeg tenker med gru om hvordan det blir hvis mangel på personal fortsetter.
Tidligere har jeg skrevet om mine turer til Unn Tromsø for å injeksjoner med Botox. Disse har jeg fått i venstre hånd og arm for å løsne opp ei veldig stram og knytt hånd. Sist gang jeg var der fikk jeg også Botox i høyre hånd og arm for der er det omvendt og hånden er sprikende og bakoverbøyd. Den hånden var verst når jeg skulle fokusere på å prestere, for eksempel da jeg skulle snakke med mennesker jeg ikke kjenner så godt. Etter at jeg fikk Botox i den hånden så kommer ikke spasmene så sterkt og fort. Det er deilig å slippe å ha kramper hele tiden da det tapper meg for energi,og det gjør det lettere å fokusere på det jeg skal gjøre.
I dag har jeg fulgt med på behandlingen i Stortinget av neste års helse og omsorgs budsjett. Der var det en del talere og først handlet det om ambulanseflyene og den manglende beredskapen. Jeg er skremt over at den øverste ansvarlige for din og min helse har latt en alvorlig situasjon gå over til katastrofe som mange i nord vil kalle det. Jeg forventer at enten så må situasjonen rundt ambulanseflyene ordnes opp i snarest før det går liv, eller så må Stortinget si at de ikke har tillit til helseminister Bent Høie og at han må gå av. En av talerne fra SV, Karin Andersen talte om budsjettet og og SV sitt forslag om kommunebudsjettet. Andersen sa at kommunene får for lite for og opprettholde tilbud innen rus og psykiatri. Videre sa hun at det blir snakket for lite om hvordan utviklingshemmedes og funksjonshemmedes tilbud i kommunene. Hun snakket om å øremerke midler til eldre og øvrig omsorg. Jeg synes det er bra at Andersen tar dette opp og er enig i at at kommunene må få nok til å opprettholde og forbedre tilbudet til oss som er helt avhengige av hjelp i hverdagen.
Lørdag er for meg utfartsdag, men forrige helg var det både kraftige snøbyger og vind i tillegg til kulde så da valgte jeg å holde meg inne. I begynnelsen av denne uken regnet mye av all snøen bort og temperaturen steg, men i morges var all snøen og mere til tilbake. Siden det ikke blåste og temperaturen var ok kjørte jeg en tur til Bjerkvik for å spise. Før har jeg ofte bare spist i bilen fordi jeg har tenkt at folk reagerer på jeg noen ganger mister mat ut av munnen når jeg spiser. Det handler om å ikke la tankene styre meg slik at det hemmer min livsutfoldelse og jeg tenker at det handler om å tenke positivt i slike situasjoner der jeg tidligere tenkte negativt om meg selv. Når det gjelder å spise offentlig, så er jeg kommer over denne barrieren. Så i dag så spiste jeg et godt pinnekjøtt måltid på Enter hotell Bjerkvik.
